DEN LILLE GODE STEMMEN:

Har du som meg en indre kritiker du lytter litt for godt til?img_4014

En slags Styggen på ryggen som gjør en overivrig innsats for å holde deg klokelig på bakken,slik at du ikke tror du er noe….og Gud forby, kanskje tar av….

Min indre kritiker er alltid klar for å gjøre en jobb jeg ikke kan huske jeg har ansatt han til å gjøre, f.eks fortelle meg til stadighet hvor dumt det er å prøve ut nye sider av livet osv. I tillegg er kritikeren glad i overtidsarbeid. Noen ganger kan han finne på å stemple inn på nattevakt også, slik at natten går til å spinne rundt i hans mange grep om meg og mine tanker.

Sårbar og sliten av for lite søvn er jeg veldig mottakelig for Styggen på ryggen og rollene blir da snudd om. Han blir sjefen og jeg blir lakeien hans, for å roe han ned.

Innen HMS hadde ikke dette vært så bra arbeidsforhold. Jeg som skal være sjefen i eget liv lar meg plage av en kritiker som jeg ikke har ansatt en gang!

Snakk om å være konfliktsky sjef. Det var bare så vanskelig å hanskes med denne ustoppelige kritikeren som til tider opererte med en sentrifugalkraft på 1200 omdreininger i hodet mitt.

Helt til en dag…

En dag blir alt snudd på hodet, jeg får en aha-opplevelse og møter den lille gode stemmen:

Det er onsdag ettermiddag, Nora min yngste datter på snart 17 år og jeg kjører hjemover fra skole og jobb. Trøtte og sultne etter en lang dag er vi stille i bilen. Stillheten er myk og god, jeg kjenner at vi har det godt sammen hun og jeg. Mens vi kjører, tenker jeg på hva vi skal lage til middag, superkvinnen er koblet på i kontrollpanelet og styrer hjernecellene med en manisk effektivitet som bare superkvinnen kan.

Helt oppslukt i logistikk og effektivitet spør Nora meg plutselig: – Hvordan går det med skrivingen din da mamma? Litt uvant at hun spør meg om slike ting,jeg blir litt satt ut.

Jeg vrir ørlite på hodet for å se på ungdommen min, hun har vendt seg mot meg og er åpen og klar i blikket slik som bare hun kan være. Oppriktig interessert venter hun på svaret mitt. Jeg snur hodet fremover igjen, og trekker pusten dypt, før jeg sier på utpust: – Jeg tør liksom ikke å skrive mer.

Jeg hører selv at stemmen min er liten i det ordene kommer ut, for første gang viser jeg Nora min sårbarhet. Det er ikke så ofte at jeg som mor har vist sårbarheten min, jeg har trodd at som mor må man være sterk og sikker i sin sak. Nora ser på meg og skaper gull i en helt alminnelig hverdag når hun sier, – Mamma, du vet jo at jeg kommer fra deg, og du har født meg. Nå sitter jeg her ved siden av deg og er en liten del av deg, kan ikke jeg være den lille gode stemmen din som sier: BARE GJØR DET MAMMA?

– Kan jeg være den lille stemmen din som du hører på når du skal skrive?

-Jeg har tro på deg mamma!

Der sitter en del av meg i passasjersetet og ber så fint og oppriktig om å få være den lille gode stemmen min….Hun ber meg om å ha tillit og tro på henne. At jeg tar henne på alvor og virkelig LYTTER til hva hun ønsker for meg, sin mor.

Den lille gode stemmen ber om å få bli ansatt hos meg, slik at vi kan nøytralisere kritikeren litt, sammen hun og jeg.

Fremdeles i «jobbintervjuet» med den lille gode stemmen spør jeg henne, – Hva synes du jeg skal skrive om da?

-Skriv om deg selv, om hvor langt du har kommet i livet ditt! Svarer den lille gode stemmen kontant og med ungdommelig overbevisning. Nå dukker kritikeren min opp og gjør meg litt usikker, -Synes du jeg har kommet langt da? Spør jeg i det vi parkerer foran butikken.img_9253

-Så klart, du har jo fått meg! Sier hun og er strålende fornøyd med egen innsats. Nyansatt som den lille gode stemmen min. Stolt skrider hun inn i butikken med hodet høyt hevet og er klar for å høste inn dagens middag.

Noen få skritt bak henne går jeg mens jeg nyter synet av min lille gode stemme som har lært meg å se på kritikeren og morsrollen fra en annen vinkel. Nora viste meg hvor viktig det er å snu rollene våre av og til. Med tillit og tro på den lille gode stemmen kan jeg komme lenger enn det kritikeren ønsker.

For meg ble dette et vendepunkt. Dette er noe jeg møter ofte i livet, både privat og som coach, opplever jeg ofte at vi lar kritikeren styre oss altfor mye. Noen ganger kaller den seg Kontroll. Det er slitsomt å være i en indre drakamp: skal…skal ikke…

I årenes løp har jeg erfart at de fleste av oss har så lyst å våge å gi litt mer blaffen, leve mer og ikke ta alt så seriøst. Dessverre har nok kritikeren fått jobb og lederstilling hos flere av oss og han tar sakte men sikkert fra oss evnen til å drømme, være heiagjeng for oss selv og andre.

Vi har alle mennesker rundt oss som er den lille gode stemmen. Bare vi velger å lytte til den.

For hva tjener vi på å gi kritikeren så mye plass i livet?

Er det en god unnskyldning for å la være å ta sjanser?

For meg har det vært det. Jeg hadde minst 100 grunner for å la være, og noen få for å Ta Sjansen…

Som Søren Kirkegaard sier:
Å våge er å miste fotfestet en liten stund.
Å ikke våge er å miste seg selv.

Jeg velger å miste fotfestet en liten stund, pakker laptopen min, skrivebok og blyanter for å reise på skrivekurs i Italia, Santa Marinella på tirsdag. ALENE.

Om jeg ikke blir forfatter, så har jeg fått nye oppdagelser på jakt etter lærdom.

En hel uke skal jeg kvesse hjernen og blyantene, fordype meg i ordene og ta et dypdykk i å miste fotfestet for en liten stund. Når jeg er på utrygg grunn og føler meg ute av kurs, navigerer jeg etter Nordstjernen min, Nora betyr: LYS, NORD og ÆRE.img_4048

Og kritikeren min?

Han er vel med på reisen han også, men denne reisen er til ære for den lille gode stemmen<3

Ha vakre høstdager sammen med din LILLE GODE STEMME 🙂

5 thoughts on “DEN LILLE GODE STEMMEN:

  1. Godt at “den lille gode stemmen” fikk tatt over ellers ville vi som leser deg ikke fått lest noe mer 🙂 God tur til Italia!!!

    Like

  2. Dette var så inderlig godt å lese, Hilde! Takk 😊
    Så godt å ha en klok stemme rundt seg iblant….
    Lykke til i Italia!

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s