RÅKRAFT og KNOCK OUT!

Hei og takk for at dere følger meg på min vei med mental og fysisk trening, håper alle har hatt en fin 17 mai:-)
I det siste har jeg fått noen spørsmål om hvordan det går med jogginga og om jeg er klar til KK mila…
Svaret på dette er: jeg beveger meg sakte men sikkert fra GÅGGING til JOGGING, dvs at nå jogger jeg lengre partier enn jeg går og gleder meg over at jeg har overlevd i 5 uker. Med styrke timene som jeg har med Mika Nurmi så blir jeg nok klar for KK mila:-)

Apropos overlevd; det bringer meg til forrige treningstime…

Tirsdag kveld tikket det inn en sms fra min tålmodige treningsekspert: I morgon kl 08.00 på Trimmeriet, ta med stor vattenflaska och forbered deg mentalt.
Shit, tenkte jeg, hva skjer i morgen?
Hva skal jeg utsettes for nå??
Med en følelse av å ville slippe unna hele treningen dagen etter, krøp jeg til køys og skulle iallfall være våken, opplagt og skjerpet og klar til dyst!
Hva skjer?? Jeg som skulle være så mentalt forberedt forsover meg nesten til timen. Lettere ør og fortumlet befinner jeg meg på Trimmeriet med den største vannflaska jeg fant i farten: en halvannen liter colaflaske, skikkelig proff liksom;-)

Etter oppvarming på crossmaskin og sirkeløvelser begynner jeg sakte men sikkert å våkne. Jeg er fryktelig spent på hva som skal skje i dag.
Mika geleider meg ned til underetasjen, det første jeg ser er boksesekker på rekke og rad og en boksering i tillegg.

«I dag skal du bokse Hilde», sier han til meg og jeg blir så glad. Inni meg er det en indre bokser som bare har ventet på å komme ut i all sin kraft bokstavelig talt. Jeg plaprer om hvor lenge jeg har hatt lyst til å bokse og hvor tøft jeg synes det er osv, mens jeg går etter Mika og han tar på meg boksehanskene.

Lys og lett inni meg og ivrig som bare det følger jeg med på instruksene han gir meg om slag osv og er sprekkeferdig til å bare gyve løs på boksesekken. Bam! Første slaget var utrolig dårlig. De påfølgende slagene blir litt bedre med bruk av coremuskulaturen som jeg nylig har blitt kjent med. Det blir litt mer kraft i slagene nå ja. Men FY SØREN så tungt dette her var da!! Puh, jeg slår og puster og peser og i tillegg skal beina også brukes, det er som jeg beveger meg i «slowmotion» og blir mer og mer kraftløs. Svetten renner og tanken om at jeg er et medfødt boksetalent forsvinner like raskt som den kom.IMG_1682

Litt nedslått (selv om det er kun jeg som er i aksjon) og veeeldig tørst bare MÅ jeg ha litt vann. noe som ikke er lett med boksehansker og en uhåndterlig flaske som også har mistet futten. Mika holder flasken for meg mens jeg gulper i meg noen kjærkomne vanndråper, note to self: skaff deg en skikkelig vannflaske med tut.

Ny utfordring, de kommer på løpebånd i dag visst: nå skal det hoppes tau! For alle vet jo at Rocky og Brækhus, ja alle boksere med respekt for seg selv hopper tau. Så da gjør jeg også det.
Har dere noen gang opplevt at tauet er raskere enn kroppen? At hjernen ikke klarer å sende lynrask kommando til beina dine: HOPP! HOPP! Slik var det nå, jeg var fanget i en «slowmotion» verden, og en tømmerstokk kropp med spenst som en utgått gummistrikk. Takk Gud for intervaller! Jeg har et medfødt talent for intervaller og da snakker vi om pausene. Som en filledukke sank jeg på gulvet og hev etter pusten som en gal fisk på land: Mika lærte meg at jeg kulle stå oppreist i intervallene for da er kroppen mer åpen for luft og pusten blir friere. Så da var det slutt på filledukkepositur heretter, selv om det fristet å bare legge seg flatt ned FOR ALLTID!

Da taugymnastikken var overstått for denne gang, var det å gå bort til noen laaaange tunge rep som slanget seg på gulvet og var klar for å tas i bruk, av meg: SLAMROPE kalles det.
Når Mika viste meg, så bølget repene seg i høye flotte buer og det så lekende lett ut. Helt til jeg skulle gjøre det samme; ingen antydning til bølger, ikke en svak krusning engang. Herregud det var såvidt jeg klarte å løfte disse monsterepene, dette er det tyngste jeg har vært med på, stønnet jeg mens jeg lente meg utslitt mot veggen med hodet, det eneste som var totalt fritt for melkesyre i kroppen akkurat da.

Heldigvis får jeg motivering av Mika når jeg trenger det, og han er der for meg. Samtidig så vet han at dette klarer jeg.Uten denne formen for støtte så hadde jeg ikke kommet meg halvveis gjennom timen engang; jeg hadde feiget ut og gitt opp, men ikke nå. Mika ser at jeg er tøffere enn jeg tror, og med treningsprogrammet han legger opp for meg hver time, viser han meg HVOR tøff jeg er:-)

Med denne tøffheten i hodet entret jeg bokseringen. Nå var det tid for boksekamp: Eye of the tiger, come on!!!
Med klar og tydelig instruks fra min coach og boksemanager får jeg beskjed om å være absolutt stille. Ingen ord, ingen lyd, kun følge instruksene hans. Et lite sekund tenker jeg er det fordi jeg skravler så mye?…
Okey, da øver jeg meg på å være tause Birgitte da. For hver serie slag(inklusiv knebøy) jeg bokser mot Mika, skal jeg legge meg kjapt ned på gulvet og reise meg raskt opp igjen å fortsette kampen.
Når jeg ligger nede (bokstavelig talt) skal jeg tenke ett ord for å reise meg opp igjen. Selvfølgelig stønner jeg «faen» mens jeg vakler meg opp, og får et tydelig «HYSJ!» fra Mika. Nå er jeg kommet på et stadium hvor jeg er så sliten og kjørt at jeg er totalt tom i hodet. Det er null krefter til å tenke, bare gjøre. Fokuset er sylskarpt, blikket smalner og spisser seg mot målet og forunderlig nok er kraften i slagene er sterkere nå, registrerer jeg som i en tåke av slag og svette. Denne følelsen er magisk. Det er som en transe, hvor kroppen har overtatt og gjør det den skal.
Selv om jeg er utrolig sliten så har jeg mer å gå på, og det kjennes ut som jeg er uovervinnelig der og da.IMG_1683

Den følelsen er god å ha når jeg får beskjed om å bokse Mika tvers over bokseringen 2 ganger, fremdeles med absolutt tystnad. Jeg kjenner at nå er jeg så sliten at hvis det er det som skal til for å avslutte timen, så er det bare å kjøre på. Som en liten pittbull bokser jeg løs på den 2 meter høye muskelmannen, i overkroppen og magen: FLYTT DEG, jeg skal på jobb og du står i veien for meg!
Det er jo en ørliten forskjell i muskelkraft hos han og meg… Jeg forstår raskt at jeg må gå tett opp til han og bare pepre på med maks antall slag og kraft, effektfullt og kjappere enn på avstand med lange armer. Jeg blir transformert til en kraftbulldoser og det er HERLIG!!! Jeg digger følelsen av å være uredd å bare fyre løs på målet mitt.

Etter timen forklarer Mika grunnen til at jeg skulle være stille i boksekampen. Når vi syter og klager, ankrer vi dårlige beskjeder til hjerne og kropp, og da blir vi svakere for vi mister troen på oss selv. Grunnen til at jeg skulle legge meg ned var for å lære meg å reise meg opp igjen. Være mentalt sterk hver gang jeg reiste meg, klar for nye utfordringer og vise meg selv at jeg kommer tilbake igjen og igjen. Fysisk styrke gir mental styrke!

Denne treningstimen viste meg min råkraft. At jeg kan slå knock out på egne negative tanker og overbevisninger om meg selv. Kampen sluttet å bli en kamp med meg selv; idet jeg var tom i hodet og lot kroppen få overta, da var jeg bare tilstede og gjennomførte den hardeste og råeste treningstimen jeg noen gang har hatt….til nå…